I godt over en uke har eliten kjempet om medaljer i Winter Games i Praha. Det har imdiertid blitt spilt bridge andre steder også. Forleden diskuterte noen litt om det med safespilling kan være aktuelt i parturnering.

«Er det noen ganger slik at man bør spille safe i parturnering?» var også spørsmålet som ble stilt på en bridgeside på internet forleden. Vel, safespilling er først og fremst viktig i lagkamp (eller IMP-turnering). Det koster selvsagt poeng å satse på overstikk i parturnering, hvis det går galt. Men det blir «bare» et dårlig spill, og det som ble tapt ved for eksempel å gå bet i en utgang fordi man var for grisk kan fort tas igjen med ett lite ekstra stikk i en delkontrakt like etterpå. Sånn er det ikke i lagkamp hvor det relativt sett koster mer om man tråkker seg bet i en utgang som kunne vært vunnet ved å spille safe.

Noen kontrakter bør dog spilles safe i parturnering også selv om en kanskje går glipp av ett overstikk eller to. Det er om kontrakten man spiller ikke er standard. Spilles for eksempel en utgang som neppe mange i salen har meldt blir det et kjempespill selv om man  safespiller og dermed går glipp av mulige overstikk.

Her er et spill hvor det i planleggingen av spilleføringen blir det litt sånne vurderinger. Egentlig ikke om å spille safe, men spille med størst mulig sannsynlighet for å vinne kontrakten fremfor å satse på en fristende variant som kan gi maks med overstikk. (Parturnering. Giver syd, alle i sonen)

Syd havnet i 3NT etter at vest hadde vært innpå med 1 hjerter over syds åpning 1 ruter. Hjerter 2 (norske) kom i utspill til østs dame. Syd lasjerte selv om det kunne blitt ubehagelig med kløverskift, men det skjer neppe. Øst fortsatte med hjerter. Nå var det på tide å vinne med esset, for hjerteren sitter temmelig sikkert 5-2, så forbindelsen mellom øst og vest er allerede brutt i hjerterfargen.

Hvordan bør ruteren spilles?

Isolert sett bør en sånn ruterfarge toppes. Det skal dog ikke mye til før det er riktig å legge ned en honnør før man går over til den andre siden for å ta finessen. Det kan være bra spilt hvis man har tro på at den som en eventuelt tar finessen gjennom har lengde i den fargen som skal løses. Her har vest femkorts hjerter mens øst har kun to. Det med «ledige plasser» tilsier derfor at øst er litt favoritt til å ha lengde i ruter. Men du vet ingen ting om lengden i de andre fargene, og dessuten er det en meget god grunn til å slå fra seg den fristende, men risikable ruterfinessen. For kontrakten er bombesikker med kun fire ruterstikk hvis vest som nå har tre godspilte hjerterstikk ikke får komme inn. Derfor bestemmer du deg for å denge ned de to ruterhonnørene. Hvis vest har maks tokorts ruter er utgangen sikker. Om øst har damen tredje må du i så fall gi bort ett stikk i ruter, men vest får ikke komme inn. Etterpå er det ni sikre, og fortsatt mulighet for overstikk.

Slik hele spillet så ut var all den tenkingen bortkastet, for ruteren løste seg av seg selv. Spillet handlet om noe helt annet enn å trygge kontrakten!

Syd la altså ned A-K i ruter, og damen kom på fra øst. Da var det ti sikre, og det blir elleve med fire sparstikk. For selv om det i den fargen også er en litt fristende finesse som kan tas med spar 10 er det vel for risikabelt? Så sparen spilles fra topp, og idet knekten faller er spar 10 det ellevte stikket. Men det blir enda ett stikk om stikkene tas i rett rekkefølge. Først fem ganger ruter, så sparstikkene. Dette blir igjen før spar 10 innkasseres:

Idet spar 10 spilles blir vest skviset sønder og sammen. Enten må han kaste hjerter konge slik at spillefører får for kløver ess og hjerter 10 til slutt, eller vest må kaste en kløverhonnør. Gjør han det forsvinner hjerter 10. Kløver 3 til esset tar med seg den andre honnøren, og kløver knekt gir det tolvte stikket.

Litt snodig, det ble altså massevis unødvendig tenking om enten å sikre kontrakten, eller om det burde satses på overstikk via en sprek finesse. Men sekunder senere er tolv (!) stikk innkassert uten å gjøre noe særlig annet enn å spille alle fargene fra topp...

Her er en motspillsituasjon som du selv kan prøve deg på. Spillet er fra en parturnering.

Giver vest, alle i sonen.

                          BLINDEMANN

   MOTSPILLER

Som vest åpnet du med 1 ruter før nord doblet opplysende. Øst passet, og syd hoppet til 3 spar som invitt med femkorts spar. Nord vurderte noen sekunder å legge på, men besinnet seg og sa pass. Du spilte ut ruter konge, og makker på østs plass la ruter 3 mens spillefører fulgte med ruter 6. Du og makker har avtalt "norske og små". Hvordan planlegger du det videre motspillet?

Makker har altså lagt styrke i ruter. Så handler det om hva de to i makkerparet mener med styrkekast. Viser styrkekast en honnør? Eller ber det simpelthen om fortsettelse i fargen fordi det sett fra den som legger styrkekastet av en eller annen grunn tror fortsettelse er beste motspill?

Min oppfatning er at styrkekast simpelthen sier: "fortsett med den fargen". Men det er mange forskjellige situasjoner. For eksempel kan det i en trumfkontrakt være singelton hos blindemann i den utspilte fargen hvor utspilet er esset som vanligvis lover AK. Da er det vanlig å bruke Lavinthal i stedet for styrkekast siden makkerparet ikke har flere stikk å ta i den utspilte fargen. Hvilken farge det bør skiftes til anses som viktigere enn å vise for eksempel damen i den utspilte fargen. Det kan jo være at den som spilte ut bør fortsette for å presse trumfbeholdningen hos blindemann, men det bør i så fall finnes ut pga. hvordan resten av kortene ser ut, og sunn logikk. Generelt er det med singelton hos blindemann best å få hjelp til hvilken farge det bør skiftes til.

Her er det imidlertid dobbelton hos nord. Kan styrkekastet være pga. at øst har damen? Etter min mening, nei. Det kan vise damen om den som legger styrkekastet har meldt eller støttet den fargen, men ikke ellers. Med dobbelton på bordet (i trumfkontrakt) bør styrkekast på ess-utspill si "fortsett", dvs. med kongen og en til fordi den som la styrke også har dobbelton og ønsker å trumfe over bordets trumf, eller få seg en trumfhøying med tre runder av den utspilte fargen. 

Hvis en forstår motspill på samme måten og det sistnevnte er forståelsen bør vest fortsette med ruter konge og en til. Og da spilles ruter 2 som er Lavinthal, lavest for laveste farge. Det er en god variant å bruke det når man gir makker stjeling, eller håper å gi makker stjeling. Startes motspillet sånn får Ø/V med logiske og egentlig ganske enkle avtaler til et nøyaktig og godt motspill slik alle kortene så ut:

Etter ess-konge og en tredje runde ruter er spillefører sjanseløs. Å trumfe høyt gjør at øst har to sikre trumfstikk med Q-J-4 bak kun en honnør hos nord. La oss si spillefører kaster en hjerter fra nord. Øst trumfer og spiller kløver! Merk at om ikke øst hadde fått beskjeden med ruter 2 - Lavinthal - ville det virket logisk å spille hjerter siden øst jo ser ned på nords småkort i den fargen, og store kort i kløver (husk øst vet ikke hva syd har). Så øst følger makkerens råd og spiller kløver til vests ess. Vest fortsetter da med en fjerde runde ruter ,og østs gjenværende trumf Q-J vokser opp til enda ett trumfstikk, forsvarets femte stikk - en bet!

Da spillet forekom var det noen få N/S-par som var i 4 spar og gikk seg bet, men det var også mange par som vant +140 i sparkontrakt. Å hente en bet (+100) ga Ø/V hele 82%!