Søndag ble det spilt Nybegynnersimultan over hele landet. Det ble kjempebra, hele 101 par deltok på landsbasis. Gunn Tove Vist har lagt ut omtale av turneringen på nbf.no. Artikkelen finner du her.

Turneringen ble vunnet av Bjørnar Berntsen – Linda Olava Sudland (Båro BK) med storfine 71,5 %. Alle resultatene finner du her.

Selv var jeg involvert i å se på spillene forut for turneringen for å «tippe» hva som kunne skje rundt omkring samt legge noen føringer for hvordan spillerne helst bør tenke. Det var sannelig ikke lett, og slikt er ikke alltid lett selv om det er et felt med mer erfarne spillere. Spesielt er det vanskelig å forutse hva som skjer når det er ekstreme fordelinger.

De fleste ferske spillere blir raskt kjent med det at man skal vurdere kortene sine i forhold til antall honnørpoeng (HP). Målet er å finne ut hvor sterke kort makkerparet har til sammen og dermed hvor høyt de kan tillate seg å melde med bra håp om å vinne sluttkontrakten. Det med HP stemmer ganske bra om kortene er balanserte (jevnt fordelte kort på hendene, som for eksempel fordelingene 4-3-3-3, 4-4-3-2 og lignende), men det stemmer ikke så godt når de er fordelingshender. Kartet stemmer liksom ikke helt med terrenget.

Spesielt for ferske spillere kan nok dette være litt frustrerende. De har lært at makkerparet bør ha omtrent 25-26 HP til sammen for å vinne utgang, noe sånt som 33 HP til sammen for å vinne slem. Om det er fordelingshender og lange farger kan det godt stå mange flere stikk enn de honnørpoengene man har til sammen skulle tilsi. Lange farger gir stikk, og stikk er til syvende og sist det som teller! For eksempel gir et lite kort i en lang farge stikk etter at motpartens kort i fargen er tatt ut. Følgelig kan en toer som jo teller 0 HP bli til ett stikk, akkurat som et ess som teller 4HP!

Dette aspektet gjør bare bridgen enda mer spennende. Det er klart at matematikk, prosentsjanser og slikt har betydning i bridge, men logikk, sunn fornuft og gode vurderinger er ofte minst like viktig.

Her er et spill fra søndagens turnering hvor det var akkurat slik, antall HP stemte ikke i det hele tatt med antall stikk makkerparet hadde.

Nord har 21 HP og syd har 7, tilsammen har makkerparet 28 HP. Det er bare litt mer enn man normalt behøver for å vinne utgang, men N/S har storeslem i kortene! Det er tretten enkle stikk med syv i spar, to røde ess og fire kløverstikk (= 13). Det spiller i dette tilfellet ingen rolle om det er grand- eller sparkontrakt. Dog er det nok slik at med syds kort er som oftest trumfkontrakt best.

Faktisk er dette spillet enklere i spilleføringen enn de fleste småkontrakter og utganger. En behøver ikke gjøre noe «lurt» for å få fatt i alle tretten stikkene. Men det er mye vanskeligere å melde slike kort optimalt.

Nøkkelen til i alle fall å komme seg i lilleslem er at syd må vurdere kortene sine som mye sterkere enn de 7 honnørpoengene som først telles opp. De ekstra sparene i syvskortsfargen gir stikk! Å finne ut at man skal melde storslem er dog ikke så enkelt.

Som forventet ble det bra score for de N/S-parene som kom seg i lilleslem. Det ga faktisk +38 av 46 oppnåelige poeng for 6 spar med tretten stikk.

To par meldte og vant storeslem. Bjørn-Erik Moen og Grete Klaveness (Lørenskog BK) fikk nest topp N/S for 7 spar, +2210. Toppen på dette spillet gikk til Gunnar Gusland – Hildur Dreyer (Larvik BK) for en sprekt meldt 7NT, +2220! Stakkars de som satt Ø/V mot de to parene og ikke fikk poeng på det spillet uten at de kunne gjøre noe med det!

Men dette var bare ett spill. I den nevnte artikkelen meldes det om en turnering med mye latter og glede, spenstige kort og vanskelige avgjørelser. Alt som hører en bridgeturnering til! Og vi håper og tror at alle deltakerne, også de som ikke gjorde det så bra totalt sett fikk seg noen gladopplevelser og gode spill underveis.

Det amerikanske vårmesterskapet ble avsluttet søndag (amerikansk tid). I den avsluttende Jacoby Swiss Teams ble det 10.plass til Helgemo, Brogeland og C. Bakke sitt lag Rosenthal. I damens Swiss Teams var Sofie Sjødal på laget som ble nr. 4. 

Alt i alt var det vel resultatene i dette vårmesterskapet på det jevne for de norske spilerne som deltok i Louisville, Kentucky. Neste mesterkskap i USA er Summer Nationals som foregår i Toronto i juni.

Vanderbilt regnes vel som hovedmesterskapet i Spring Nationals. Der ble det som mange ganger før lag NICKELL som vant etter å ha slått et annet amerikansk lag (BATHURST) i finalen.

Markus Lund tipset meg om et spill fra finalen hvor vinnerlagets Ø/V-par ikke imponerte. De tråkket feil i en meldesituasjon som et så sterkt og samspilt makkerpar ikke burde problemer med. 

Meldingene startet med 1 ruter fra syd, 1 hjerter innmelding, 2 hjerter fra nord som viste sparfarge (det paret har byttet til at 2 hjerter viser spar, og 2 spar er såkalt cue raise med ruterstøtte). Så var det han som hadde gode kort og støtte til makkerens som hadde meldt inn 1 hjerter. Hva skulle/kunne han gjøre annet enn det han gjorde, han sa 4 hjerter direkte.

Ved det andre bordet åpnet syd med 3 ruter, og hele spillet så slik ut:

Tretten toppstikk. BATHURST sitt Ø/V-par kom seg i alle fall i 6 hjerter.

Creco-Hampson (Nickell) stoppet i 4 hjerter. Det må det være lov å si er svakt av et par som regnes som et av verdens beste. Det er jo "claim" tretten stikk i hjerterkontrakt med det samme blindemann blir lagt på bordet!

Å havne i utgang skjedde altså etter 1 ruter fra syd og 1 hjerter innpå. Øst må simpelthen gi litt mer lyd fra seg enn bare 4 hjerter hvor det selvsagt gikk pass rundt. 

Wei-Lie fikk det egentlig verre da syd som du ser åpnet med 3 ruter mot dem. Spørsmålet blir hva de forskjellige meldingene fra øst betyr i denne situasjonen hvor makkeren har meldt inn 3 hjerter. De fleste bruker vel 3 spar og 4 kløver som naturlige meldinger over innmelding 3 hjerter. Å si 4 ruter må bety en god 4 hjertermelding, slem er mulig. Men lover den meldingen ruterkontroll?

Nei, man må ha en melding under utgangsnivået som sleminvitt også om øst mangler kontroll i ruter, men ellers har veldig sterke kort og god støtte til makkerens farge. En tenkelig mulighet er å si fra seg muligheten for å melde kløver naturlig og dermed ha både 4 kløver og 4 ruter for å vise hjerterstøtte og slemivnitt i en slik situasjon, med og uten kontroll i ruter. Da får en differensiert bedre, mer nøyaktige slemforsøk, men mister altså muligheten for å melde inn 4 kløver.

Øst meldte 5 hjerter. Dette handler det om makkerskapsavtaler. Mange jeg har spurt mener et slikt hopp er sleminvitt og en sterk sleminvitt, og noen mener det bør bety "jeg har omtrent alt, men ikke ruterkontroll".

Spørsmålet blir så hva vest bør gjøre over østs 5 hjerter. Kan han kanskje si 5 spar, og hva bør det innebære? 

Vi lar alle disse muligheten ligger og overlater til det enkelte makkerpar å diskutere denne og lignende meldesitasjoner.

Vel, for oss etterpåkloke er det altså så lett å se at her burde det blitt meldt en storeslem som er nedlegg. Men idet motparten åpner meldingene på tre-trinnet eller høyere, eller de sperrer brutalt på en annen måte underveis bør man kanskje ikke være så misfornøyd om man brenner en storeslem. Kanskje er det grunn til å være happy med å komme seg i lilleslem når en blir presset i meldingene. Og her viste det seg å være nok med lilleslem, i Vanderbilt-finalen! Og holder det med lilleslem der, så holder det som oftest med lilleslem de fleste steder!