NZ-Trials som avgjorde hvem som skal spille for New Zealand i Buenos Aires til høsten ble en maraton med for mange spill over for kort tid, i alle fall med kun firemannslag. Så vår Trials ble omtrent noe sånt som å løpe maraton for å ta ut noen til å løpe 1500 meter.

Mitt lag lå i finalen under med 39 IMP mot team BACH etter 64 av 96 spill. I det nest siste 16-spills settet spilte makker og jeg mot det beste paret på motpartens lag, og de to hadde på mange måter utspilt oss tidligere i kampen. Plutselig ble de mennesker, og selv om vi begge følte det ikke var mer bensin i tanken våknet vi litt da motparten begynte å gi oss ting. Det ble et "momentum change" omtrent som i en femsetts tenniskamp hvor en spiller har vunnet to sett og fått servebrudd i det tredje.

Vi vant de seksten spillene med 38 IMP og lå under med ett fattig IMP. Nå var det team BACH som følte presset!

Det siste settet startet uten særlig mye utslag. Før spill 199 av i alt 200 spill for mitt lag (vi hadde spilt 8 ekstraspill for å avgjøre semifinalen som først endte uavgjort etter 96 spill) ledet vi med 1 IMP. Da fikk vest utdelt denne hånden:

Syd åpnet altså med 3 spar der min lagkamerat Michael Ware satt vest. Hva ville du meldt?

Ware doblet opplysende. Nord meldte 4 spar, og øst Matt Mc Manus sa 4NT - to steder å spille, normalt på femtrinnet. Ware valgte imidlertid et tredje sted og goppet til 6 ruter som ikke akkurat var hva Mc Manus hadde håpet på!

Øst måtte ha noen verdier i hjerter/kløver så selv om hoppet til 6 ruter er knallhardt er det vel ikke helt spinnvilt? Slik så hele spillet ut:

Det kokte ned til et valg i hjerter. Ware fikk vel etter hvert nesten full telling på syd (Ashley Bach, verdensmester for par i 2016) og dermed at han hadde tre hjerter og nord kun to. I så fall er det marginalt med oddsen å spille på at syd for damen, han som har flest hjertere. Men Ware talte litt feil (hans egen ord) og trodde mot slutten at syd hadde startet med 7-2-0-4 fordeling. Siden momentum i kampen var 100 % vårt på dette tidspunktet gjorde ikke Ware feil i hjerter og vant tolv stikk, +920.

Ved vårt bord passet merkelig nok min 20-årige makker Leon Meier med syds kort. Etter å ha spilt bridge i kun 4 år (!) har han imidlertid kommet gjennom den der junior-greia hvor det skal meldes veldig aggresivt hele tiden. Og i ugunstig sone har vi blitt enige om en litt mer konservativ stil. Likevei ville ikke jeg kritisert en sperreåpning. Kanskje 2 spar? Men jeg har også sagt til han at vi forsøker å unngå svake 2 med syvkorts farge, en melding jeg personlig synes er ufyselig.

Leon Meier (20) - ikke helt juniorspiller lenger?

Nåvel, Leon passet altså med syds kort, og vest fikk lov til å åpne med en sterk, kunstig 1 kløver. Ofte er det feil å la dem melde i fred med slikt system. Det gikk pass fra meg (nord), 1 ruter (negativ) fra øst, og nå hoppet syd til 2 spar. Hva bør vest melde nå?

Ikke 3NT i hvertfall som vest valgte. Det ble kontrakten. Med det flotte resultatet ved det andre bordet var allerede spillet vunnet for oss uansett utfallet i kontrakten 3NT.

Når det hoppes til 3NT i en slik situasjon er det opplagt med en lang, god eller gående farge. Da er det som regel ikke tid til å godspille langfargestikk for å komme inn og hente dem senere. Her var det dog et nokså enkelt utspill med nords kort, kløver ess. Kløversitsen ble avslørt idet vest kastet en hjerter i første stikk. Det fulgte kløver til syds som tok to stikk i fargen, tre stikk i lomma. Nord har fortsatt to stikk til, den andre kløverhonnøren sin og spar ess. Det er med andre ord minst fem stikk til forsvaret.

Merk at nord bør spille kløver 6 i andre stikk til makkerens tier (eller damen om spillefører legger knekten), så følge på med femmeren idet syd tar forsvarets tredje stikket. Syd vet eksakt hvilke kløvere nord har, og derfor er ikke fordeling fra gjenværende nødvendig. Å spille de små kløverne i den rekkefølgen er Lavinthal (høy-lav for høyeste farge, spar). Begge motspillerne vet at det etter tre runder kløver vil bli en fargeskiftsituasjon. Her er det vel nokså opplagt for syd å spille spar uansett, men teknisk er den måten å spille kløveren på i stikk to og tre bra hvis det skulle være tvil om hva syd skal spille.

Etter tredje runde kløver spilte Leon spar, og vest tenkte at skulle han vinne denne kontrakten måtte syd ha spar ess slik at ikke nord fikk komme inn og ta beten med kløverstikket. Så han prøvde spar konge! Jeg tok esset og innkasserte vårt femte stikk for kløverhonnøren. Hvor mange bet det ble hadde kun akademisk interesse skulle det vise seg etter kampen, men på vårt fjerde kløverstikk kastet syd i forfjamselsen (gleden?) en spar - ett sparstikk! - men vi fikk likevel seks sparstikk og dermed SEKS bet i 3NT. Seks bet i utgang i et spill der lagkameratene våre vant slem - sjelden kost...

Tre ganger 15: Spill 15 i siste sett ga 15 IMP og finalen ble vunnet med 15 IMP da det siste spillet var en standard utgang, uavgjort spill.

Det var klart for feiring...