Den svenske Elitserien i bridge som tilsvarer den norske 1.divisjon ble avsluttet i helgen. Det endte med stor norsk triumf da fire av spillerne på vinnerlaget er nordmenn: Ole Marius Myrvold, Lasse Aaseng, Arve Farstad og Sam Inge Høyland. For sikkerhets skyld toppet Myrvold og Aaseng butleren. Med seg på laget hadde de norske spillerne to svenske spillere, Thomas Andersson og Jan Bennet. 

Kjell Gaute Fyrun og Svein Gunnar Karlberg deltok også i dette mesterskapet. Laget deres ble nr. 6.

Det deltok 12 lag som over to helger spilte en kamp mot hvert av de andre lagene. Alle resultatene runde for runde samt alle spillene og forskjellige andre detaljer finner du på SWAN-bridge, her. 

Det norske vinnerlaget var stort sett med helt i toppen gjennom hele mesterskapet, og mot slutten la de grunnlaget for seieren med nesten full topp i den nest siste kampen. Det ble et lite tap i den siste kampen, så de kunne blitt forbigått, men det holdt med 4VP margin til nr. 2, og nesten 10 VP til nr. 3. På lagene som kom på 2. og 3.plass spilte flere internasjonale toppspillere, bla. brødrene Rimstedt. 

I den nest siste kampen startet det bra for Myrvold-Aaseng. Slik så deres kort ut i det første spillet hvor det norske paret satt N/S:

Hvilken kontrakt tror du de spilte?

Det er jo omtrent verdier til utgang, 24 HP til sammen og noen tiere. Med 4-4 tilpasning i spar og singleton på den ene siden er det vel ikke unaturlig å havne i 4 spar. Men det norske paret spilte 3NT som kanskje er en vel så bra kontrakt. Eller, slik det var en mye bedre kontrakt siden hele spillet så slik ut:

Hvorfor de havnet i NT i stedet for sparkontrakt vites ikke sikkert, et forsøk på kontakt med en av spillerne på vinnerlaget like etter spillingen var ferdig var ganske resultatløst. Men kvalifisert gjetting tilsier vel at øst hadde åpnet med 1 spar etter deres system, selv om det for mange ville vært 1NT-åpning. Så lenge øst har vist femkorts spar er ikke sparkontrakt andre veien aktuelt lenger, og de heiste seg opp i den hardmeldte, men sjanserike utgangen 3NT.

Slik det sitter må det nesten bli ni stikk i NT. Det kom ruter ut. Det er naturlig å gå på sparen for å godspille to stikk i den fargen. Ruteren ordner seg av seg selv, hjerter konge sitter i saks, og det blir ni stikk, noe Aaseng innkasserte ganske raskt.

Pluss 600 var verd 13 IMP da også Farstad-Høyland hadde et resultat på spillet, de spilte mot den litt merkelige kontrakten 3 hjerter av nord med to bet, +200. Aaseng-Myrvold var det eneste paret som noterte utgang på dette spillet. 

Finalen i NM Par starter fredag og avsluttes søndag. Mesterskapet spilles i Stavanger. Det deltar 54 par som skal møte hverandre, tre spill mot hvert av de andre parene, totalt 159 spill. Deltakerlisten finner du her. 

I fjor ble parfinalen vunnet av Kåre Bogø-Geir Helgemo. Det paret deltar også i årets finale og må tåle favorittstempelet. Det er dog flere andre som nok vil ha et ord med i laget, bl.a. Boye Brogeland - Christian Bakke som forleden var på sølv-laget i VM.

Samtidig med parfinalen spilles starter New Zealand Bridge Congress på den andre siden av jordkloden, en åtte dagers festival som kan sammenlignes med den norske bridgefestivalen. Der skal undertegnede delta, men det bør likevel bli muligheter for å rapportere fra den norske parfinalen her i bloggen. 

Uansett om det er parturnering eller lagkamp snakkes og skrives mest om de store spillene, slemmer og slikt. Men i parbridge deles det ut like mange poeng (matchpoints) i småspillene, noe som gjør parbridge veldig intenst. Hvis du slapper litt av fordi du fikk hjem en fin slem kan det godt hende du i neste spill roter bort plusspoengene du fikk for slemmen, kanskje i motspill mot delkontrakt fordi du gir motparten ett overstikk!

Her er det siste spillet i parfinalen 2022, et typisk parturneringsspill:

Et typisk "kamp om kontrakten spill", hvor N/S har hjertertilpasning, Ø/V spartilpasning.

N/S har i eventuell hjerterkontrakt hvor det er litt uheldig hjertersits to trumftapere, to spartapere og en kløvertaper. Det står altså kun i 2 hjerter, +110 er maks. Det betyr at Ø/V tåler å melde 2 spar, og bør slik disse kortene ser ut melde 2 spar, for i sparkontrakten deres vei er det kun seks tapere. Selv om 2 spar dobles (hvem kan doble den?) blir det kun +100 til N/S.

Ideelt bør derfor Ø/V få spille 2 spar. Om N/S går på til 3 hjerter bør det bli en bet. 

I meldingen åpner svært mange med 1NT som syd. Nord overfører til 2 hjerter. Det er ikke sikkert det er riktig å melde 2 spar nå, men om øst sier pass og syd 2 hjerter fulgt av to passer er det mer aktuelt å melde 2 spar. Gjøres det andre gangen vet makkeren at øst ikke er så veldig sterk og øst vet (siden nord passer på 2 hjerter) at makkeren har noen verdier. 

Der N/S gjorde det riktige og lot Ø/V spille 2 spar ble det stort sett en bet, N/S +50. Det ga +6 til N/S (av 26 oppnåelige).

Ingen (!) fikk spille 2 hjerter med +110 til N/S. Det var imidlertid mange N/S-par i 3 hjerter. De fleste av dem gikk en sonebet, Ø/V +100, og N/S måtte tåle -10 for det. Vinnerparet Bogø-Helgemo tok en bet i 3 hjerter og fikk altså +10.

Det var imdlertid hele fem N/S-par som vant 3 hjerter! Da må motspillet ha klikket, og spillefører må ha blitt kvitt tapere (sannsynligvis alle nord sine tre kløvere) på ruterfargen. Men spillefører må innom Ø/V, og at det ble ni stikk ved de fem bordene skjedde stort sett der syd var spillefører så motspillerne ikke så den truende ruterfargen. Å notere +140 ga +22 til N/S. Så det svingte altså hele 32 poeng om motspillet klaffet eller ikke mot 3 hjerter.