Vi tar med et spill fra Realbridge Online Lag hvor resultatet var veldig sjelden. Naturlig nok blir det svingspill med slike kort, men det kan gå flere år melllom hver gang det blir så stor sving som i dette tilfellet.

Der Finn Brandvold (vest) - Trond Wiborg satt Ø/V gikk meldingene slik:

Storelem i spar var glimrende, kun avhengig av at kløveren ikke satt 3-0. Da den ikke gjorde det noterte Ø/V -2210, et resultat som neppe ville bli slått, kun 7 spar doblet kan slå det.

Men det ble ikke kontrakten ved det andre bordet. Der gikk meldingene slik med Runar Lillevik (nord) - Øyvind Ludvigsen som N/S:

Denne storeslemmen kan selvsagt gå bet, men det må kløver ut. Da kan de få tak i to bet i 7 hjerter, ett kløverstikk samt en ruter til stjeling. Det ville likevel gitt kun +500 til Ø/V, småtteri mot +2210 til Ø/V ved det andre bordet. Men det skulle bli verre for dem som lot N/S spille 7 hjerter doblet, for øst valgte å spille ut spar. Spillefører stjal, tok ut trumfen og satt opp ruterfargen med en stjeling. Dermed ble det vunnet storeslem ved det bordet også, men der altså til N/S som noterte seg for +1770. Den søte dobbelscoren +3980 ga uvanlige 23 IMP på ett spill.

Gold Coast Bridge Congress i Australia pågår denne uken og varer i åtte dager. Denne bridgekongressen foregår i det populære feriestedet Broadbeach er en av de største i verden. I helgen spilte nesten 500 par i parturneringen i tillegg til omtrent 100 par i sideturneringer.

Som tidligere nevnt er dette et arrangement som kan passe godt for norske bridgespillere som en del av en eventuell drømmeferie mens det er vinter i Norge og full sommer Down Under. I årets kongress deltar foruten australiere og en stor flokk fra New Zealand spillere fra en rekke andre nasjoner i hele verden, også europeere og amerikanere. Spesielt interesserte finner mer om denne fine bridgefestivalen her.

Det er deilig å være norsk...på Gullkysten

De første tre dagene ble BOBBY RICHMAN PAIRS spilt med litt under 194 par i den sterkeste klassen, OPEN. Undertegnede spilte med Liam Milne som bor i Australia (opprinnelig fra New Zealand), en meget god spiller og en av de mest profilerte spillerne her nede. Det er alltid litt ekstra spennende med nye makkerpar, men ofte går det bra - det er kanskje «honymoon-effekten» som enkelte kaller det.

Og det gikk greit for oss selv om det til slutt blitt litt sånn «nesten».

Den første dagen ble det spilt kvalifisering for å dele inn parene i finalene som består av grupper fra A til G som spiller alle mot alle de to finaledagene. Det er alltid et nåløye å kvalifisere seg til A-finalen som består av kun 28 par. Det gikk imidlertid ganske greit for oss denne gangen.

Selv om nivået generelt nok er noe lavere her i Australia enn for eksempel i Norge blir akkurat det finalefeltet alltid ganske sterkt med de 28 beste parene i kvaliken.

Til topps gikk to unge amerikanere, Finn Kolesnik og Adam Kaplan som begge allerede har gjort seg bemerket med gode resultater både i USA og internasjonalt. Milne og jeg jaktet imidlertid på dem i siste sesjon etter at vi hadde mistet vår knepne ledelse før siste sesjon.

I tredje siste runde møtte vi lederparet som så langt hadde en voldsom sesjon. I det første spillet fikk vi +730 for å vinne 3 spar doblet – ren topp. Så kom et interessant spill hvor det kunne blitt en ny topp på oss, eller nesten bunn alt etter motspillet. Med to topper kunne det blitt en knivskarp kamp om seieren i de to siste rundene.

Forsøk deg selv for å se om du ville sørget for topp nr. 2.

Du åpner som vest med 1 kløver og hører makker svare 1 ruter. Kolesnik (syd) hoppet til 2NT som ble forklart som begge major. Du dobler for å vise sterke kort, og etter pass fra nord sier makker 3 kløver. Nå melder syd 3 spar, og du sier vel som Milne 3NT. Etter to passer melder så syd 4 spar. Det var da voldsomt tenker du sikkert, men kan vel ikke gjøre noe annet enn å doble. Du vet imidlertid at syd må ha en syk fordelingshånd, noe sånt som 7-5 i majorfargene. Det får så være, du dobler i alle fall og skal så finne et utspill.

Forslag?

La oss si du spiller ut en stor ruter. Da får du se disse kortene på bordet (nord):

Det trumfesset bak deg liker du ikke noe særlig. Den utspilte ruterhonnørene vinner første stikk, og makker legger syveren. Motspills-avtalene er små som styrke, svensk fordeling og Lavinthal i opplagte posisjoner (hva nå det er…).

Nå handler det altså om fortsatt ha sjansen til å vinne Gull på Gullkysten. Hva spiller du i andre stikk?

Milne spilte en stor ruter til, men da syd stjal var spillet over på sekunder:

Sparfinessen ble tatt og da kongen satt dobbel i saks ble det ikke spartaper. Etter å ha tatt ut trumfen ga spillefører oss to hjerterstikk og noterte ti stikk, N/S +790.

Ser du motspillet som beter 4 spar?

Vest må skifte til liten hjerter i andre stikk. Øst vinner med kongen og spiller hjerter tilbake til esset. En tredje runde hjerter er drepen for spillefører. Øst har ikke større trumf en bordets lille trumf, men hvis ikke spillefører trumfer med spar 6 får jo øst trumfstikk. Altså må spillefører trumfe hos nord og da blir det spar ess singel tilbake. Vest må da få for trumfkongen, en bet og topp til Ø/V.

Burde betemotspillet blitt funnet?

Vel, det er vanskelig. Milne selv mente etterpå han burde funnet liten hjerter i skift. Fordelingen er nokså tegnet, og kanskje må det være slik for å bete denne kontrakten? 

Da runden altså jevnet seg ut (det var et spill til) beholdt amerikanerne ledelsen, og de to siste rundene ble det ikke så stor sving så vi måtte bare innse at de var vinnerparet. For sikkerhets skyld kom et par til med en sterk innspurt og snek seg forbi oss. Tredjeplass er ok, men det føltes litt surt med det samme siden vi kort tid før slutt trodde vi hadde en gullsjanse.