Endelig!

Da blir det Cold Coast Congress i Australia, på vanlig måte face-to-face nå i februar etter at fjorårets festival ble avlyst. Etter strenge og stadig skiftende grenserestriksjoner pga. pandemien har det dog vært vanskelig å planlegge for tilreisende fra andre land. Normale år har det vært flere amerikanere her, noen fra Europa, mange fra flere forskjellige land i Asia, og hundrevis av spillere fra New Zealand på plass. Denne gangen blir det kun en liten håndfull tilreisende, og en av dem er meg som etter en del om og men kom meg over fra New Zealand og sitter og skriver før spillestart her på et hotellrom i Broadbeach, Gold Coast.

Det blir uansett en stor turnering. Lørdag morgen braker det løs med parturnering hvor det deltar bortimot 400 par i de forskjellige klassene (110 i åpen).

Det har som regel vært med noen nordmenn på besøk under denne festivalen. Forrge gang (2020) tok Terje Lie turen og spilte med meg. Vi var på et lag som kom helt til finalen i hovedturneringen for lag, men selv om det til slutt ble en fin 2.plass er det en sånn historie en helst vil glemme da seieren røk helt mot slutten. Selvsagt blir man påminnet den opplevelsen nå i aller første bulletin i årets festival. 

Terje og jeg satt over siste halvrunde (seksmannslag) bla.fordi Terje hadde knapt med tid til å komme seg til flyplassen, men også fordi alle tre parene hadde spilt omtrent like bra i finalen. Det var ingen grunn til ikke å stole på dem. Og svært lenge så det veldig bra ut. Her er hva de skriver i bulletinen i dag:

Team WARE (Michael Ware - Nick Jacob - Geo Tislevoll - Terje Lie - Max Henbest - David Wiltshire) had led throughout the entire final against Team CORNELL (Ashley Bach - Matthew Brown - Michael Whibley - Alex Antonios - Nabil Edgtton). After 45 out of 48 boards, WARE was in the lead by 30 IMPs. With three boards to go, it seems quite improbable to recover. But as they say, it ain’t over until the fat lady sings…

Tre spill igjen altså. Da meldte våre gutter en slem som ikke kunne vinnes, utgang ved det andre bordet. Det ble fulgt opp med en tvilsom avgjørelse av en av våre så motparten fikk enda et stort gevinstspill. Vi ledet fortsatt før siste spill, og da kom dette:

Det andre laget meldte som N/S 6 kløver som enkelt stod. Det er dog normalt. Hvis vårt lag kopierte det var vi vinnere. 

Et langt meldingsforløp inkluderte en misforståelse da han ene spurte om noe høyere enn trumfen på femtrinnet, det for å finne ut hva som var riktig kontrakt, 6 kløver eller 6 ruter. Overtenking, synes jeg, og en slik melding når man allerede er i lilleslem bør bety at man er intererssert i storeslem. Og det meldte nord som trodde de hadde alle nøkkelkortene (essene og trumf konge)!

I aller siste spill var laget vårt altså i 7 kløver i et spill hvor de mangler ett ess, men med nord som spillefører. Og øst må treffe hjerter ut for å bete, hvis ikke blir det tretten stikk!

Vi måtte vente en stund på utspillet..., ville han bomme?

Nei, for vest doblet sluttkontrakten 7 kløver, og syd hadde meldt hjerter (Lightnerdobling). Så øst spilte ut hjerter, bordets først meldte sidefarge - en bet.

Triste saker. Det var bare å si "sånn går no dagan" og til Terje Lie: "God tur hjem"...