SPILLEPRØVE 1

Syds svar på makkerens opplysende dobling kan kanskje diskuteres. Noen ville nøyd seg med 2 spar, andre ville kanskje sagt 4 spar. Uansett, du skal spille 4 spar. Vest starter med A, K, Q i hjerter, og du trumfer den tredje. Øst følger med åtteren og knekten før han legger kløver 8 i tredje hjerterrunde (lavt som styrke).

Spilleplan?

LØSNING

Det er ingen 100% fasit her, det må gjettes litt. Da er det om å gjøre å gjette på det som gir størst sjanse. Dessuten er det et lite ekstra poeng i hvordan trumfen skal spilles.

I tillegg til de to hjerterstikkene vest tok i starten må du tape ett stikk til kløver ess. Derfor må trumffargen løses uten taper. Med ti trumf hvor kongen mangler er det fargen isolert sett riktig å ta finesse som gir større sjanse enn å toppe i håp om finne konge singel.

Ofte bør man i tillegg til slike prosentsjanser isolert sett ta i betraktning hva man faktisk vet. Her har vest åpnet, og han har allerede vist 9 HP i hjerter. Hvis øst har kløver ess er det overveiende sannsynlig vest har spar konge, og da er nok den største sjansen å toppe. Derfor bør du forsøke å finne ut hvem som har esset i kløver før du velger trumfvariant. Øst la svakhet i kløver, men da kan du ikke stole på sånn helt uten videre.

Idet du spiller kløver mot nord tar imidlertid vest for esset og skifter til ruter. Hvordan spiller du trumfen?

Siden vest allerede har vist AKQ i hjerter og kløver ess (13 HP) er det helt klart plass til trumfkongen hos øst. Hvis øst hadde hatt kløver ess ville mest sannsynlig åpneren hadde trumf konge, for hvis ikke ville hans åpning vært med 9HP. Hvis du hadde visst det (at vest har kongen) bør du selvsagt toppe trumfen i håp om at vest har den singel. Her er det altså ikke slik, finessen er klart en god løsning. Det er imidlertid ingen garanti for at øst har kongen, vest kan jo ha «alt» og kanskje kongen singel i spar. Men la oss si du bestemmer deg for å spille på at øst har nøkkelkortet spar konge og tar finessen. Er det noe mer å tenke på da?

Ja, hvis du har tenkt å ta finessen spiller det ingen rolle om du spiller liten til damen eller drar knekten fra nord hvis sparen sitter 2-1. Men du bør absolutt spille knekten, for da får du med deg den sitsen som var der da spillet forekom.

Hvis det spilles liten spar til åtteren fra øst og damen blir det trumftaper i dette tilfellet selv om finessen holder, fordi øst har alle de tre uteværende trumfene. Slik ser det i så fall ut etter en trumfrunde (liten til damen):

Øst sitter igjen med K-10 over nords knekt og må få ett trumfstikk.

Hvis knekten spilles i første runde med tanke om å la den seile er øst ferdig. Hvis han ikke dekker vinner knekten stikket, og det er bare ta nok en finesse med liten til damen. Hvis øst dekker knekten med kongen går det altså knekt, konge, ess. Da oppdages sitsen idet vest ikke har trumf. Du kan gå over til nord å spille spar til merkert finesse med nieren som løser trumfen uten taper.

(Du kunne selvsagt også spilt liten til nieren på direkte, men det er med åpne kort og helt hull i hodet spilling da den finessen godt kan ryke til vest single tier.)

Spørsmål 1: Du har havnet i 6 hjerter som syd uten at Ø/V har meldt noe. Vest spiller ut kløver knekt. Spilleplan?

Svar på spørsmål 1: Du og makker har funnet en glimrende lilleslem. Det er ingen tapere i ruter, og av og til kan det bli tretten stikk hvis ruteren sitter snilt. Men du er i lilleslem og har råd til å tape ett stikk. I lagkamp bør man ikke tenke så mye på eventuelle overstikk, men forsøke å finne beste sjanse for å vinne kontrakten.

Du må altså unngå to rutertapere, og alt avhenger av hvordan den fargen spilles. Denne fargekombinasjonen kan forveksles med mange lignende kombinasjoner hvor to honnører mangler, for eksempel du mangler K-Q, eller K-J. Da er det ofte beste sjanse å ta en dobbelfinesse som gjør at du er avhengig av en av de to honnørene i saks, en 75% sjanse. Men i dette tilfellet har du så mange ruter at det finnes en bedre sjanse enn 75%. Her er det en klassisk safevariant hvor du kan sikre deg mot to rutertapere hvis det i det hele tatt er mulig. Hvis øst har K-J minst tredje vil det bli to rutertapere samme hva du gjør.

La oss si du etter uttrumfing starter med ruter til damen. Hvis den vinner stikket er alt is og brus og kanskje tretten stikk, men øst stikker med kongen. Hva gjør du neste gang idet du spiller liten mot A-9-x-x? Nå har du fått et valg og må enten toppe som er riktig hvis øst hadde startet med K-J dobbel, eller ta finessen med nieren som er riktig hvis vest startet med knekten tredje og øst har vunnet i første ruterrunde med kongen singel. Velger du feil andre gangen blir det to rutertapere og bet i slemmen. Det er dette valget du kan unngå hvis du kjenner igjen fargekombinasjonen og innser at du tåler å tape ett stikk i fargen.

Det kan også bli et valg i fargens andre runde hvis du starter med liten til nieren (eller tieren fra syd og lar den løpe). Hvis nieren krever kongen er det selvsagt greit, men om øst vinner med knekten får du det kjedelige valget i neste ruterrunde.

Du mangler kun K-J-8-7. Derfor bør det startes med ruter ess. Aller best er å starte med liten fra syd. Hvis knekten kommer på kan du gratis forsøke finessen for overstikket, men hvis vest følger med åtteren eller syveren bør du stikke opp med esset. Hvis enten knekten eller kongen kommer på under esset er alt greit, du kan ikke tape mer enn ett ruterstikk. Og hvis det sitter enten K-J dobbel bak, eller kongen singel kommer jo en honnør på og du slipper det valget du ville fått hvis du tok en finesse først.

På ruter ess kommer kanskje ingen honnør på. La oss si de følger med åtteren og syveren. Da spiller du deg over til syd og spiller ruter mot Q-9-x-x gjenværende. Dette er situasjonen etter ruter ess er spilt og ingen honnør kommer på:

Vi tenker oss altså at under esset fulgte de med åtteren og syveren. Du spiller deg over til syd og spiller liten ruter mot nord. Så lenge øst ikke har K-J tredje fra start (uløselig kombinasjon for deg) må vest nå følge med enten knekten eller kongen og begge deler gjør at du har sikret deg at det blir kun en rutertaper.

Det eneste du kan tape på å spille sånn er et mulig overstikk. Til gjengjeld sikrer du deg alltid mot to rutertapere hvis det i det hele tatt er mulig.

Spørsmål 2

La oss si det var litt vel mye Møllers tran i bildet så du og makker meldte dere opp i 7 hjerter. Gjør det at du spiller kontrakten annerledes enn i den mer normale lilleslemmen i hjerter?

Svar på spørsmål 2

Her har du altså meldt i hardeste laget, men kontakten har en sjanse. Ruteren må i dette tilfellet løses uten taper. Det er i så fall to muligheter, enten spille på at vest har K-J-x (liten til nieren først, eller tieren la løpe), eller at vest har kongen dobbel og øst knekten dobbel. Den tredje teoretiske muligheten er at du topper og vinner hvis øst har kongen singel. Da kan en finesse over vests knekt tredje opprinnelig tas etterpå. Men det er kun en spesifikk sits. Du bør velge mellom dyp finesse i første runde i håp om K-J-x i saks, eller liten til damen først. Begge de variantene lykkes med flere kombinasjoner enn akkurat kongen singel hos øst. Liten til damen gir best sjanse da det innebærer noen flere kombinasjoner. Det lykkes med alle kongen dobbel kombinasjonene foran, og du får også med deg at øst har knekten singel.

Da dette spillet forekom i en treningskamp for ganske bra spillere forleden (to bord) satt det litt annereldes enn i vårt diagram. Øst satt (dessverre) med knekten dobbel og vest kongen dobbel, så det var umulig å feile selv om feil fargebehandling velges:

Det ene N/S paret 7 hjerter! Spillefører startet med liten til damen og lyktes, tretten stikk og en massiv +1510! Ved det andre bordet meldte N/S 6 hjerter. Der spilte også spillefører liten til damen da hun ikke kjente igjen safevarianten. Så der ble det også tretten stikk, +1010.

Da er det litt vanskelig å være trener...

Begge parene har altså tatt maks antall stikk i sine slemkontrakter. Men sannheten er at storeslem er for hardt meldt. Og i lagkamp burde ruteren ha blitt safespilt for maks en taper i lilleslemmen. God bridge tilsier derfor egentlig at resultatet burde vært +980 for 6 hjerter vunnet akkurat selv om det slik det satt den kvelden var mulig å vinne tretten stikk.

Spillet illustrerer at en fargekombinasjon kanskje må spilles forskjellig alt etter hvilken kontekst den forekommer i. Det er ikke nok å lære seg hvordan diverse fargekombinasjoner kan spilles best mulig for flest antall stikk. Vi må også se på hva slags kontrakt vi spiller, og hvor mange stikk vi behøver i fargen. Dette gjelder spesielt i lagkamp hvor å sikre seg utgangs- eller slembonus er mye viktigere enn overstikk.

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!