Det fjerde settet av bronsefinalen ble til slutt temmelig jevnt. Etter at USA tok en tidlig ledelse i settet, kom Norge tilbake i føringa etter et par svinger inn. Det var imidlertid amerikanerne som fikk siste ord i settet etter en utgangssving inn, og dermed tapte Norge med 2 IMP. Dermed er ledelsen skrumpet inn til 4 IMP før de siste 16 spillene. Dette kan nesten ikke bli mer spennende!

Resultater etter 4 av 5 sett:

Idet du leser dette oppdateres innlegget med spill fra settet

Nok en gang fikk vi se mange interessante spill. I settets andre spill tok øst opp følgende 13 kort i førsta hånd, gunstig sone:

Er dette nok til å åpne med 3 kløver?

Svaret avhenger selvsagt av hvilken stil man har, og det er grunn til å være på bølgelengde med makker når det kommer til disse vurderingene slik at begge parter vet hva de har å foholde seg til.

Nils åpnet med 3 kløver, i henhold til den stilen han og Ulf har i denne posisjonen:

Denne gang ble det blodbad da nord hadde til å doble opp med sin monsterhånd, og syd gladelig ville sette seg på 3 kløver. Da røyken hadde lagt seg hadde Nils skrapet sammen fire stikk, og måtte notere 1100 ut.

Ved det andre bordet passet Meckstroth i åpning med Nils sine kort. Det ble likevel action etter hvert i meldingsforløpet der også:

Amerikanerne ble også doblet, men det var langt billigere i 2 hjerter selv om Espen og Boye fikk med seg stikkene. 300 inn kunne ikke måle seg med scoren fra lukket rom. Dermed måtte vi notere 13 IMP ut, og samtidig konstatere at USA var i ledelsen for første gang i kampen:

Et par spill senere var det syds tur til å gjøre ei meldevurdering. Hvilken melding ville du valgt i førstehånd, gunstig sone:

Både Boye Brogeland og Bobby Levin åpnet med 1 ruter. De vurderer vel at hånda er for god til å åpne med 3 ruter, i alle fall sett i forhold til hva makker normalt kan forvente av ei sperreåpning på 3-trinnet i denne posisjonen. Det er i førstehånd at sperremeldinger har aller størst effekt, og det gjør at mange vurderer at det har mye for seg å sperre aggressivt. For enkelte blir en konsekvens av det at det som for noen år siden var ei ideell hånd å sperre med nå har blitt for god til det!

Aktuelt spilte kanskje ikke meldevalget noen stor rolle:

Ulf hadde ikke så mange honnørpoeng, men en veldig spillesterk hånd. Han valgte å innlede med ei dobling. Over 2 ruter fra Nils, som var generelt krav, hoppet Ulf til 4 hjerter. Det ble sluttkontrakten. Aktuelt sto det slem, i alle fall med åpne kort. Trumfen satt 2-2, og dermed kunne man for eksempel spille kløver til esset etter å ha spilt en stor trumf frå hånda for deretter å stjele en kløver. Hjerter til kongen i bordet trekker ut motpartens trumf, og spillefører kan dermed hente resten av stikkene med kløveren godspilt.

Men er dette beste spilleplan? La oss si motspillerne starter med å ta ett ruterstikk før syd skifter til spar. Du har kanskje ikke så stor på sparfinessen, og i så fall stikker du vel med esset. Et viktig poeng er at kløveren kan løse seg uten å måtte trumfes god (3-3-sits eller knekten dobbel). I tillegg er det skvismuligheter.

Denne gang kom ingen av bordene i slem, og i utgang var det ikke mye å bekymre seg, om man ser bort fra mulige overstikk. Ulf fikk tolv stikk, mens Rodwell fikk ett mindre. Dermed 1 IMP til Norge. Så jevnt som dette har utviklet seg til å bli kan godt disse småscorene være med på å avgjøre utfallet av kampen, så det er verdt å ta med seg alle sjanser!

Det skal sies at meldingsforløpet gikk noe annerledes ved det andre bordet. Rodwell gikk inn med 4 hjerter direkte over 1 ruter. Dermed har han ikke samme informasjonen som Ulf, og det blir betimelig å trekke ut trumfen, for så å teste om kløveren løser seg. Hvis ikke kløveren brekker, kan man falle tilbake på finessen i spar.

I spill 21 var det øst sin tur til å plukke opp ei lignende hjerterfarge. Hva ville du åpnet med her (andre hånd, gunstig sone)?

Det er fristende å sperremelde med 4 hjerter for å holde motparten ute. Samtidig er det slik at faren for å sperre ute makker er størst nettopp i denne posisjonen. Faren for det gjør at mange velger å åpne på 1-trinnet.

Meckstroth tok imidlertid sjansen på 4 hjerter, og da hadde ingen noe å tilføye:

Dermed hadde de brent en sjanserik slem, som i verste fall står på sparfinessen. Denne gang satt spar ess riktig, og det var ingen fare for å tråkke feil.

Kunne Nils og Ulf finne slemmen?

Ja, mye takket være spesialåpninga 4 kløver fra Nils, som viser ei god 4 hjerteråpning (med omtrent 8-9 spillestikk). Ulf sjekket nøkkelkort, og la kontrakten i 6 hjerter. En annen fordel med konvensjonen er at makkeren til den med langfarga blir spillefører. Han har oftere noe å beskytte i sidefargene. Spar ut til esset gjorde at Ulf ikke måtte bruke mange krefter før tolv stikk var sikret. 10 IMP til Norge etter at Meckstroth fikk alle stikkene i 4 hjerter ved det andre bordet.

I spill 24 fikk Norge 5 IMP etter at Nils og Ulf hentet 300 i 2 spar doblet, mens Meckstroth tok syv stikk i 1 grand ved det andre bordet.

I neste spill stoppet Espen og Boye i 3 hjerter:

Der ble det ti stikk, og 6 IMP til Norge da amerikanerne gikk beit i i 4 spar ved det andre bordet.

I spill 27 fikk Espen en meldeprøve med følgende hånd (ingen i sonen):

Boye åpnet med 1 ruter, minst 4-korts, og det kom 2 kløver fra høyre. Espen doblet opplysende, før venstre motstander støttet til 3 kløver. Hva ville du meldt i sistehånd etter to passer?

Aktuelt var det riktig å være med, men Espen passet ut 3 kløver:

Som du ser står det 4 spar når trumffinessen går.Kløver ut vinnes med esset. Deretter må man spille ruter til esset og ta trumffinessen. Man må innkassere ruter konge før trumfen er ute fordi man trenger å kaste kløvertaperen på ruter dame før motparten kommer inn. Alt motspillerne kan få tak i er tre hjerterstikk.

Ved det andre bordet gikk meldingene på lignende vis:

Da Weinstein var med en gang til med 3 spar, høynet Levin til utgang. Ti stikk i majorutgangen var verdt 9 IMP til USA.

I settets siste spill var syd sin tur til å få en meldeprøve:

Ville du gått innpå i gunstig sone etter 1 spar til høyre, pass fra makker og 2 spar til høyre?

Hva lover i så fall innmeldinga 3 hjerter? Er den mest å anse som utspillsdirrigerende, eller tyder den på ambisjoner om å spille kontrakt egen vei? Kanskje begge deler?

Denne gang var det definitivt riktig å vær med:

Meldingsforløpet gikk likt ved begge bord. Både Boye og Levin meldte inn 3 hjerter, og dermed havnet man i den sjanserike hjerterutgangen ved begge bord. Da både spar ess og ruter konge var gunstig plassert ble det elleve stikk ved begge bord og buttspill.

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.

Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.

I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.