Når makker viser en 2-fargehånd, og vi ikke har ekte støtte til noen av fargene, hva gjør vi da?

I videoen under beskriver Kristian Ellingsen grunnen til at vi skal støtte makkers 5-kortsfarge framfor å spille på 4-3-tilpasning.

I de fleste turneringer får spillerne spillstensiler, «hand records» utlevert etter sesjonene, og på de er det vanligvis såkalte GIB analyser til hvert diagram. De sier hvor mange stikk som kan vinnes i de forskjellige kontrakter. Analyseverktøyet GIB gir en computerbasert double-dummy analyse som går gjennom alle kombinasjoner rekkefølger av hvilke kort som spilles, og den finner ut hva begge sider kan gjøre best mulig slik alle kortene er, altså med åpne kort. Så det analysen forteller er altså hva som kan vinnes om man VET hvordan det sitter! Mange leser disse GIB analysene feil og sier slikt som at «vi hadde 6 hjerter i kortene» osv., men det er ikke riktig måte å se det på. I praksis kan det være helt umulig å melde det som kan vinnes, og det har ofte ikke i nærheten av god nok prosentsjanse til at det skal meldes heller, Og å spille på det som skal til med den aktuelle sitsen kan godt være helt hull i hodet, for det kan godt være slik at det som gir flest stikk kun kan vinnes ved å spille på sjanser som er mye mindre enn en annen fornuftig spilleplan ville gitt, men som mislykkes med akkurat den sitsen. Så ikke bruk denne informasjonen til å snakke om hva dere skulle ha meldt!

Likevel er analysene interessante. Noen ganger ser det nesten umulig ut å vinne de antall stikk som analysen påstår (men den er alltid riktig) kan vinnes. Det kan de spesielt interesserte bruke som en slags trening i å analysere spill. Det kan være et puslespill å finne ut hvordan kortene må bli spilt for å oppnå det maksimale, selv om det altså ikke har så mye med praktisk bridge å gjøre. Samtidig som å forsøke å løse puslespillet bør man se på hvilken spilleplan som ville gitt best sjanse, selv om den kanskje ikke ville lyktes i det spillet. For i praksis er det jo riktig å spille på beste prosentsjanser, det vil gi mest poeng i det lange løp.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor forskjellen på teori og praksis var stor.

Etter åpning med 1 ruter fra nord (hånden er for sterk for en sperremelding) er det ikke merkelig om syd til slutt havner i 6 kløver. Og det er en fin kontrakt. Om nord hadde hatt litt bedre kløver (tre inntak) kunne ruterfargen ha blitt godspilt ved å stjele to små ruter og senere spille inn bordet for å hente fire ruterstikk, selv om fargen sitter 5-2. Siden nords trumf gir kun to inntak må ruterfargen sitte 4-3 for å kunne utnyttes. Ett inntak til å stjele en ruter, og det siste inntaket til å hente godspilte ruterstikk om fargen sitter greit. Om ikke det lykkes (ruteren sitter 5-2) må hjerter ess sitte foran. Dette gir totalt sett veldig bra sjanser; det sitter 4-3 i en farge med seks kort til sammen i 62% av tilfellene, og om ikke det går bra gir hjerter ess riktig plassert foran 50% sjanse også. Så de som var i 6 kløver gikk en trist bet (om de da ikke fikk hjerter ess i utspill) etter å ha spilt normalt, dvs. nord spilles inn i kløver, en ruter trumfes, så tas en stor trumf fra hånden før den tredje kløverrunden går til nord (og tar ut forsvarets siste trumf). Så prøves ruteren, og idet den ikke gir den ønskede uttellingen forsøkes siste sjanse, hjerter ess foran.

Men altså, det går ikke.

Idet du får spillstensilen etter sesjonen ser du at 6 kløver ifølge GIB kan vinnes! Det er irriterende hvis du gikk bet etter å spilt på en måte som totalt sett ga rundt 80% sjanse.

Er det en bedre spilleplan?

Nei. Men med åpne kort kan kontrakten vinnes selv om det nok tar litt tid for de fleste å se vinnervarianten. Og det som skal til gir klart mindre sjanse enn den spilleplanen som feilet.

Klarer du med åpne kort å se hvordan 6 kløver kan vinnes med for eksempel kløver ut?

Uten trumfutspill kan det spilles slik: Du kaster syds to hjerter på A-K i ruter, men så gis ruteren opp (og du spiller jo med åpne kort og vet den sitter 5-2!). Så kan ett stikk gis bort i spar, hvoretter du senere kan trumfe to spar hos nord. Men du må jo spille inn nord i trumf for å kunne ta de to ruterstikkene, og da kan vel forsvaret spille trumf idet de kommer inn i spar? Og beste motspill er vel trumf ut som gjør at det ikke går å få gitt bort sparstikk og trumfe to spar siden de kan spille en andre gang trumf. Vest kan stikke seg inn i spar for for å spille en trumf til, og da fås kun en sparstjeling hos nord.

Men det er nettopp det GIB har funnet ut ikke gjør noe, for se nærmere på N/S sin sparbeholdinig og hvordan mellomsparene sitter fordelt hos Ø/V. Det er basert i spar hvordan 10-9-8-7 er fordelt GIB har funnet sin finurlige løsning!

Det kommer altså trumf ut. La oss si du vinner med nieren og tar A-K i ruter med avkast av to hjerter. Så spilles en hjerter til trumf og liten spar opp mot knekten.

Hvis vest legger liten spar krever knekten østs konge. Han har ikke trumf å spille, og du får etter hvert stjålet begge de to gjenværende småsparene – tolv stikk.

Så for at forsvaret skal ha en sjanse etter denne starten må vest stikke med spar dame og spille mer trumf. Den vinnes med tieren, og da ser det slik ut:

Nå spilles spar knekt. Øst må dekke med kongen, for hvis ikke han gjør det lar du knekten seile (husk igjen, vi spiller nå med helt åpne kort), og knekten vinner stikket. Senere behøver du kun trumfe den siste lille sparen. Så øst må dekke knekten med kongen.

Da har du igjen 9-7 i spar, vest har 10-5 og øst åtteren singel. Dermed trenger du faktisk kun en stjeling, for du presser "selvsagt" ut vests spar 10 mot nords siste trumf ved å spille spar 9! Hvis han dekker trumfer du og åtteren faller. Syds kort står, for spar 7 har blitt en vinner. Hvis ikke vest dekker får nieren seile og vinner stikket. Så trumfes spar 7, og resten står.

Slikt er vel kanskje bare mulig om man ser alle kortene, men selv da må man ha veldig god trening i å se for seg finurlige muligheter. Og å spille slik er ikke riktig satset da det må sitte helt spesifikt sånn at syds 9-7 i spar kommer i spill. Og da lykkes med en finesse som er klasse med noen av de såkalte «Helgemos finesser» vi har sett, slikt som nesten bare han får til ved bordet.