Det har vært flere eksempler på at norske par og lag gjør det godt internasjonalt i det siste. I helgen fortsatte det som vi får håpe er en trend for norsk bridge internasjonalt da Vikersund BK to sølv i European Champions Cup. Det som mangler nå er at landslaget slår til, og i EM i 2018 kan tiden være inne for et sterkt resultat, helst topp-6 så Norge kvalifiserer seg for neste VM (Bermuda Bowl). 

Stolte sølvvinnere: f.v. Saur, Smith, Evjen, Eide, Røren og Aabye

Det ble altså et knepent tap i finalen (7 IMP) mot nederlandske Onstein etter at de engelske mestrene Allfrey ble slått i semifinalen. Vi tar med det første spillet i finalen, og da gikk Vikersund rett i tet.

Spill 1. Nord giver. Ingen i sonen.

Nøkkelen til å finne slem er nords melding i andre melderunde etter han åpner med 1 kløver og syd viser sparfargen. Det er kun tretten poeng, men tillegg for singelton ruter. Dog er ikke singelton ess optimalt, men singelton er det uansett. Nord har også en meget fin (og lett spillbar) kløverfarge. Saur hadde alternativt 3 ruter til rådighet (minisplinter), men det er ikke riktig hånd for det (bedre med de fire poengene i ruter plassert i en annen sidefarge) og han hoppet derfor til 3 spar. Da var ikke lenger Aabye til å stoppe!

De endte i 7 spar, en bra storeslem. Aabye hadde ingen problemer med å ta alle tretten stikkene etter trumfutspill til knekten og damen. Han spilte ruter til esset, spar til tieren (spar satt 3-2), ruter til stjeling, kløver til kongen og nok en ruter til stjeling. Med to ruterstjelinger i boks var det seks trumfstikk totalt, og det var bare å spille hjerter til esset og ta ut motpartens siste trumf. Seks trumfstikk, to røde ess og fem kløverstikk = 13, +1510 til de norske.

Ved det andre bordet hoppet også nord i andre melderunde da han støttet syds spar, og da er det smått utrolig å ikke havne i slem. Men det gjorde nederlenderne, og det er nok syd som må ta på seg skylden for en ganske fattig +510 i 4 spar. Spillet ga 14 IMP til Vikersund BK, men nederlenderne kom altså sterkere etter hvert og tok gull med liten margin.   

Akkurat nå foregår lagturneringen Mitchell Board-A-Match i San diego. Brogeland og Lindqvist spiller på lag med Diamond-Platnick og kvalifiserte seg greit videre i turneringen. Det gjorde også Helness-Helgemo som i denne turneringen spiller på lag med for meg helt ukjente størrelser.

Vi tar med et morsomt spill fra lagturneringen for veteraner. Det kom da jeg bakspilte litt på BBO forleden.

Mye avgjøres ofte ved åpnerens valg av melding. Ved det andre bordet åpnet øst med 1 ruter, og da var det ingen som hadde noe å tilføye. Med så gode ressurser skrapte spillefører sammen syv stikk og vant sin kontrakt til tross for den skjeve trumfsitsen, +70 til Ø/V.

Da Caprera valge 2NT som åpning endte det i utgang. Syd hadde ingen grunn til å gjette på noe annet utspill en en liten ruter som ga spillefører stikk for nieren mens nord kastet en kløver. Det var ikke så mye å spille på her, så øst bare fortsatte med ruter til knekten og syds konge samtidig som nord kvittet seg med enda en kløver. Da kom hjerter 7 fra syd som fikk løpe til østs dame. Øst spilte liten kløver, og syd tok for kongen for å fortsette med hjerter 6. Hvis nord nå legger liten kan ikke kontrakten vinnes på noen som helst måte lenger, forsvaret har godspilte hjerterstikk og overgang i fargen, de stopper ruteren og har spar ess. Spillefører har 0+2+3+3=8 stikk. 

Men da nord tok for hjerter ess og fortsatte fargen fikk spillefører sin sjanse. Han kastet spar 7 i tredje hjerterrunde da han vant stikket med knekten, og så tok han kløverstikkene sine. Idet østs fjerde kløver ble spilt så det slik ut.

Legg merke til at Wenstein (syd) er helt "toast". Han har blitt skviset, og må holde tre ruter, kort som spillefører vet han har. Derfor måtte han ned på singel spar ess. Det fikk han for i neste stikk bare for å være nødt til å spille fra 10-6.2 i ruter rett opp i spilleførerers saks, A-J-8, og dermed var det ni stikk!