Roy Kristiansen, alias RKK, Onkel Roy eller bare Onkel er den største fargeklatten norsk bridge noensinne har hatt. Han gikk bort for noen år siden da han var 63 år. I helgen spilles RKK minneturnering. Turneringen ser ikke overraskende ut til å være veldig populær. Et stort antall bridgespillere samles i Oslo for å minnes den mest spesielle bridgespilleren og personen jeg har møtt. Og jeg har møtt mange spesielle folk.

RKK var en fantastisk bridgespiller med et ekstraordinært talent for spillet. Men det var mer med han enn talentet for bridge. RKK tok veldig mye plass både fysisk og mentalt samme hvor han befant seg, men han stjal også en plass i hjertene til et enormt antall mennesker – inkludert meg. Det var ikke alltid bare koselig, det må sies. Vi var ikke alltid bare happy med alt som skjedde heller, det må også innrømmes. Men gudbevaremegvel hvor mye moro han skapte.

Onkel Roy: "Hører du, den kontrakten stod, bare så du er klar over det"

RKK er opphavet til en endeløs rekke ganske utrolige historier. Utrolige, men sanne historier som fortelles og gjenfortelles hver gang bridgespillere møtes. Og historiene kommer til å bli fortalt i fremtiden og. Mange har sagt det burde blitt skrevet en bok om RKK. Det er mer nok stoff til det, ja til flere bøker for den sakens skyld. Noen innvender dog at når den eventuelle boken blir utgitt vil sikkert utenforstående si noe i retningen: «Ja, det var morsomt, men det er ingen som tror på at alt det der har skjedd, det er rett og slett for usannsynlig».

Tro meg, «alt det der» skjedde...

Det er ikke bare i Norge RKK huskes. Hans nokså spesielle væremåte sjokkerte nok noen for eksempel da han med plastposen sin kom buldrende inn på et eller annet hotell eller spillelokale, et eller annet sted i verden, primært for å spille i en eller annen bridgeturnering. De fleste ble imidlertid sjarmert rett i senk. Han hadde enormt mange venner overalt, foruten hele Skandinavia også i Polen, Kroatia, Spania og Cuba samt flere andre land.

Da vi en gang var på Cuba og spilte ble han den store favoritten for mange som aldri hadde møtt han før, ikke minst de eldre overklassefruene fra Sør-Amerika. De velkledde fruene lot seg ikke affisere av at han ikke alltid kom i nyvaskede klær. Det var ikke nødvendigvis tid nok til å tenke på den slags for RKK. Den gode, gamle shortsen og ei t-skjorte fikk gjøre nytten. Det var ikke overraskende RKK som ble den desidert mest populære dansepartneren for Emma Castro, Fidels søster.

I helgen kommer en haug bridgespillere til å hygge seg i RKKs ånd, og det blir garantert mange som forteller historiene som de fleste har hørt mange ganger, men som vi likevel elsker å høre en gang til.

Dessverre får ikke jeg anledning til å være tilstede i helgen. Det er liksom ikke bare å sette seg på trikken for meg som ville vært nødt til å reise fra New Zealand. Men «hører du»: Jeg har ikke glemt deg Roy, og kommer aldri til å glemme deg heller, «bare så du er klar over det».