For der er det nesten bare juksemakere i toppen. 

Jeg var i Tromsø i sommer og derfra skreiv jeg om flere episoder som rystet meg. Det var spillere som gjorde ting langt ut over det jeg anser som akseptabelt for å vinne poeng. De protesterte mot manglende alerter som jeg er 100% sikker var blitt avgitt og de protesterte på de mest suspekte situasjoner der de mente å ha blitt skadelidende. Det aller verste var at Turneringslederne, etter min mening, i alt for stor grad overkompenserte det jeg anseer for minimale feil hos ukjente spillere, mens mer kjente spillere blant annet fikk gjort om mislykka utspill. 

I Nationals i Chicago røyk Espen og Boye ut på et spill der appellutvalget, nok en gang etter min mening, overkompenserte en mulig feil. Dere kjenner sikkert spillet og jeg hadde forstått hvis Alan Graves hadde blitt  nekta å melde det han gjorde (5hj). Under appellbehandlingen, der Fisher - Schwartz, opplagt var i ferd med å tape anken, fikk de lov til å bytte argument fra en ulovlig melding til en manglende alert av kravpass. De hevdet å ha to ulike systemer om motparten kravpasset eller ikke. VAS, fordi de kunne bare spurt!

Som om det ikke var nok, så slapp israeleren unna et spill der han pakka kortene i mappa og claima resten av stikkene, uten å vise fram kortene sine. Stakkar 112 år gamle Alan Graves trodde på ungdommen og oppdaga ikke at det mangla et stikk. Det er det helt sikkert siste gangen han gjør fordi det stikket avgjorde kampen! Så vidt jeg vet har ikke Lotan Fisher en gang fått en advarsel for usportslig opptreden.

Som om ikke det var nok! I dag slapp bomben om at Mike Passel, en av de mest anerkjente amerikanske bridgespillerne, har fått 13 måneders "prøvetid" og blitt fratatt 25% av Mesterpoengene sine for å ha manipulert en giv. Jeg vet ikke hva det betyr annet enn at han har fått mulighet til å kikke i kortene før de ble spilt. HER ER ARTIKKELEN.

I høst ble Claudio Nunes anmeldt til det italienske bridgeforbundet for et svært uvanlig motspill av en spiller av hans kaliber. Fra før husker vi Lansarotti - Buratti som ble utestengt for fingetegn og de tyske seniorene Wladow - Elinescu fikk 10 års bridgeforbud for å hoste ut fordelinga si. "Jeg har astma!", påstod den ene av dem.

Er det pengene som driver folk? Eller "æren"?"

Nå må du holde deg fast!!

Boye Brogeland, vår kanskje aller største hjemmeboende bridgestjerne, ønsker å stille til et intervju der han sier sin mening om hvor de etiske grensene går hos enkelte spillere. Vi er på ville veier sier han og har planer om å være svært fritttalende. Når jeg spør om han ikke er redd for konsekvensene, så sier han dette:

Hei Snorre

Bridge har aldri blitt en jobb for meg - jeg elsker spillet like mye i dag som da jeg startet åtte år gammel. Å se hva som faktisk skjer, da det virkelig gikk opp for meg, er så trist og grotesk at dette er langt viktigere for bridgen enn at det får eventuelle konsekvenser for meg.

At vi tapte med det ene IMPet i kvartfinalen, tror jeg kan få positive ringvirkninger for bridge i det lange løp. Juks må fram i lyset slik at vi kan få ryddet opp i denne galskapen. Og jukserne (som avsløres) må bort. Akkurat som i sykling.

Skriv at jeg stiller til intervju, og at leserne dine bør få det med seg.

Hilsen Boye

Jeg har fått lov til å publisere to spill der du skal få se hva som skjer. I den som kommer under påpeker jeg at jeg refererer til det som skjedde og kommer med min analyse. Du kan prøve deg på det første spillet. Bruk et minutt før du leser videre:



I syd sitter den spilleren i verden med best resultater det siste året og han spiller ut kløver ess. Makker i nord legger åtteren. De bruker svenske, så det tyder på fire stykker når spillefører legger fireren. Hva skifter du til?

_______________________________________________________________________

Du trengte sikkert ikke et minutt en gang, fordi selv jeg spiller ruter. Jeg vet at øst meget sannsynlig har fire spar og lang hjerter. Er sparen god (KKn9x, EKn9x, KD9x, KDKnx),og øst har 4-6-2-1 fordeling, kan den fjerde komme til å stå og ruteren i bordet forsvinner. Skulle spillefører ha f.eks 4-7-1-1, er ingen skade skjedd. Kontrakten vil alltid gå beit hvis det er beit.

Her er alle kortene:


Lotan Fisher, vinneren av Spingold, spilte spar (!) og fikk stjelingen sin for to beit. Ofret han frivillig muligheten til å slippe hjem 5hj i sonen for å få den andre beita?

Joda, 5hj var en sinnsyk melding mot makkers "Mixed raise" til 3hj, men det kan ikke syd vite. Og øst kan fint ha god spar. Det er bare å flytte ruterkongen til sparkongen.


Mer kommer, men intervjuet med Boye trenger jeg tid til å lage. Det vil bli krutt og kanoner!!

_______________________________________________________________

Noe av det første jeg leser når jeg står opp om morgenen, er Bridgewinners.com. "Har det kommet noe nytt i juksesaken etter jeg la meg?".  Jo, i dag kunne Larry Cohen presentere en artikkel med overskriften "Catcing Cheaters". Du kan lese selv ved å følge linken, men kortversjonen er at han mener de eksisterende utvalgene vi har, f.eks disiplinærkomiteer, turneringsledere eller "Boardmembers", ikke innehar kvalifikasjoner til å vurdere om det har forekommet juks. I stedet ønsker han at et panel av de aller beste bridgespillerne i verden skal avgjøre slike saker. Cohen sier at kun Topp-100 spillere i verden er i stand til å si om det spilles ærlig eller ikke.



Jeg vet ikke om jeg skal ta Larry Cohen helt alvorlig. I alle fall hvis han mener at den aktuelle saken skal dømmes på denne måten. Slik jeg leser artikkelen, er det ingenting som tyder på at han mener dette er en ordning som skal iverksettes en gang i framtiden, fordi han nevner Spingold flere ganger i artikkelen og han viser til konkrete spill fra en konkret kamp i den turneringa vi snakker om. Mellom linjene er det helt tydelig at han peker på Lotan Fisher og Ron Schwartz.

Hva jeg mener er så feil med Larry Cohens artikkel skal jeg komme tilbake til, men først tar jeg sjansen på å bli oppfattet som belærende.

Et hvert demokrati kjenner sin styrke når det settes på prøve. Dramatiske hendelser i Norge de siste årene ble en test på vår rettsoppfatning. Det var mange som ville både kortsfeste og torturere etter 22.juli, men han fikk en rettferdig rettsak. Hvis noen skader mine barn eller barnebarn, vil jeg instinktivt rope på Romerske keisere, Inkvisisjonens domstoler, Sharialovnene og FRP's justispolitiske menn og kvinner. Måtte Gudene forby meg. Jeg skal ikke dra sammenligningen til denne type saker, fordi bridge er kun en fritidsaktivitet og en hobby. Likevel rystes vi i grunnvollene når det stilles spørsmål om det er de beste som vinner ved kortbordet. På samme måte som gleden av å se på sykkel er ikke som før. En kan ikke vite hvem som er dopet og ikke.

Når også Boye støtter forslaget til Cohen om at vi skal dømme oss selv og samtidig går til angrep på navngitte personer, får jeg et behov for å være prinsipiell og visjonær.  Jeg minner om grunnpilarene i Kongeriket Norge statsforvaltning, nemlig Maktfordelingsprinsippet.

1. Den lovgivende myndighet
2. Den utøvende myndighet
3. Den dømmende myndighet

I praksis betyr dette av Stortinget lager lovene. I de fleste saker kreves kun et simpelt flertall, men i Grunnlovsendringer må minst to av tre representanter stemme for. Den utøvende myndighet er Regjeringen gjennom Kongen i Statsråd. Den må ha et parlamentarisk flertall bak seg til en hver tid og de har ansvar for å iverksette de lover Stortinget vedtar. Regjeringen har et embetsverk til å hjelpe seg i det praktiske utøvelsen av loviverksettelsen. Hvis noen bryter de lover og regler som til en hver tid gjelder, er det Domstolene som dømmer. I et demokrati som vårt, er det utenkelig av disse grensene overskrides. Hvis en Stortingsrepresentant eller Regjeringsmedlem har sterke meninger om f.eks straffeutmåling i en konkret sak, vil det være en skandale. På samme måte som om en dommer ville påstå at det er feil i Grunnloven og at han nekte å følge den.

I alle større eller mindre organisasjoner, ligger Maktfordelingsprinisppet i bånn. Faktisk også i Stokkelandsåsen Vel, hvis vi tenker oss om. I NBF sammenheng er det tinget som er den lovgivende myndighet. Tinget velger et styre som sin forlengede arm og delegerer myndighet dit i mange saker. Dette er en praktisk ordning fordi det er ikke mulig å samle tinget mer enn maks en gang i året. Styret ansetter så en administrasjon for at de skal iverkette de vedtak som blir gjort. Allan Livgård som Generalsekretær vil få sparken om han ikke følger de føringene han får fra tinget og fra Styret. Administrasjonen har igjen armer til kretser og klubber (Embetsverket). Hvis det skjer lovbrudd i bridgen, har vi ordninger for det. Turneringsledere og appellutvalg tar seg av det som skjer under selve turneringene, men er det mer alvorlige brudd har vi f.eks Disiplinærutvalg som dømmer.

Hva er det så Larry Cohen sier?

Jo, han mener at i slike saker (juks) skal vi sette til side de ordninger som øverste myndigheter (ting og årsmøter)  har bestemt. Han påstår at utvalgene som er valgt av Verdensbridgetinget (om det er det rette navnet) ikke har kompetanse nok til å ta riktige beslutninger. Et panel av toppspillere vil bedre kunne vurdere graden av etikk. Det ligger ikke lite kritikk og umyndiggjøring i denne uttalelsen, men det står han sikker for.

Høres ikke forslaget hans bra ut da? Jo, ved første gjennomlesning, men ikke hvis vi lar tanken surre noen ganger. Hvor finner vi så  disse uhildede toppspillerne som ikke er forutinntatt på en eller annen måte. Jeg regner med at alle mener at de som skal dømme i slike saker skal være 100% habile og at begge parter i saken skal få en rettferdig behandling? Min påstand er at blant de hundre beste i verden finnes det ikke en eneste spiller som med hånden på hjertet kan si at han ikke har patier eller antipatier den ene eller den andre veien. Ingen nordmenn, fordi vi alle ønsker at Boye skal nå fram med denne saken. Ingen som har spilt på lag med isralerne. Ingen som har spilt mot dem og opplevd det de mener er juks. Ingen venner av verken den ene eller andre parten. Hvem er da igjen?

I slike saker kan vi (dessverre?) ikke la følelsene ta overhånd. Det er lett å bli revet med når en kjenner at ens rettsoppfatning blir rystet i grunnvollene, men vi har ikke noe annet valg enn å la saken gå gjennom de organer vi har vedtatt. Det er helt greit at Larry Cohen mener at våre ordninger ikke er bra nok, men da må han gå demokratiske veier for å få dem endret. En kan ikke "plutselig" si at denne saken skal løses på andre måter enn det som har vært gjort før. Boye tilbyr seg i en kommentar til artikkelen å være medlem i  panelet. Jeg håper det er en spøk at han mener han skal være både aktor og dommer.



Jeg ser at også at Boye Brogeland er kritisk til at NBF ikke vil være mer proaktive i denne fasen, men jeg støtter NBF  i at så lenge det ikke er lagt fram et eneste spill som konkret viser hva som har skjedd, må NBF forholde seg passive og nøytrale. De kan støtte Boye med praktisk hjelp, men etter min mening må de vente med å handle til saken er presentert og behandlet av de instanser vi har valgt. Hvis vårt forbund aktivt går ut å støtter den ene siden kun basert på Boye sin anmodning, vil de kunne møte seg selv i døra den dagen det blir avgitt en dom. Dette har ingenting med at vi ikke har tillit til at Boye har rett i det han sier.  Det er lett å bli utålmodig fordi apparatet jobber seint, men andre alternativer blir anarki.

Det er ikke bare Larry Cohen som blir revet med av følelser. Jeg ser at norske bridgespillere mener at Fisher - Schwartz må være skyldige fordi en av dem er utestengt før. Det er lett å tenke sånn. Det kan til og med hende at det er rett. Likevel blir det meningsløs argumentasjon, fordi i en rettstat er alle personer fri når de er dømt og har sonet sin straff. Denne type innlegg mener jeg skader Boye sin sak, selv om jeg er sikker på at det er godt ment.

Du blir kanskje både sint på meg og skuffet over meg nå, Boye. Det får så være, men jeg liker ikke sakens vending. Sosiale Media er ikke foraet å ta denne fighten i og de kommentarene som florere på ulike nettsteder, gjør at kampen blir bare verre å vinne. At du selv deltar i debatten, tror jeg ikke er det beste for deg.
I stedet for å snakke med bridgespillere og journalister, bør du ha fullt fokus på å lage en så sterk og objektiv sak som mulig, der du konkret viser meldinger, spilleføringer og motspill som du mener beviser at det jukses. Dette legger fram for Disiplinærutvalgene i EBL eller WBL. Jeg har tillit til at de personene som skal dømme enten selv har ferdigheter til å vurdere materialet eller at de innhenter habil kompetanse. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at saken en så sterk som du sier og at rettferdigheten seirer.

Ingen lever i et vakuum og vi er nødt til å forholde oss til de vedtakene og forordningene vi selv som bridgespillere har vært med å bestemme.