Det er lett å bli etterpåklok når en skal skrive om spill. Dette spillet er kanskje et slikt, men det viser i alle fall at kommunikasjonen mellom Olav Ellestad og Bjørnar Halderaker er på plass. Det kan se litt underlig ut av syd å gå på over 4hj med en minimumsåpning, men poenget er at den er allerede vis med 3hj. Selv da var makker sleminteressert og Bjørnar vurderte sine mellomkort i trumf til å være viktige, det samme med ED i spar og ruterkongen. Det stemte og kontrakten var rett så fin. Det stod i praksis på en av to finesser, og når begge gikk var det tretten stikk. 11 IMP i gevinst mot 4hj +510 på det andre bordet.




_____________________________________________________________________

Jeg kan ikke finne bilder fra verken turneringa eller premieutdelinga, men Allan har tatt noen og lover å sende meg i morgen. Det skulle bare mangle at medaljistene skal få blomstre her i avisa!!

___________________________________________________

HÅPER JEG DETTE FALLER I SMAK. 

Har du et behov for å dømme andre mennesker, så la det i alle fall være med utgangspunkt i noe de har gjort, og ikke noe de er. Ingen skal måtte stå til rette for hva andre har gjort, om de så skulle se likedan ut, ha samme religion eller ha sanmme kulturelle bakgrunn.

Skam deg, Hans Rotmo. En av min ungdoms musikalske helter.

______________________________________________________________

Det er ikke tvil i min sjel om at akilleshælen for å gå videre i det kommende EM, er slemstatistikken. I lagbridge er det i meldingene kampene avgjøres og da først og fremst i de store spillene. I forrige mesterskap var jeg kritisk til de norske prestasjonene på seks- og syvtrinnet og i Nordisk var det også en god del rusk.

Hva så med slemmene i Polen? Under finner du de fleste av de store spillene og jeg synes det var mye bra. Ikke alle parene som var med er like samspilte, så det får være med i betraktiningen. Jeg er klar over at bridge i etterpåklokskapens lys er en lett øvelse, men det er også et faktum at over tid er de beste spillerne de beste. Også i slemsonen.

1: 6NT av Hegge - Grude



4NT fra Kristoffer Hegge er ikke Blackwood, men en naturlig invitt. Han har seksten poeng mot makkers 15-17 og tar han med på råd. Selv med sytten og femkort spar er ikke slemmen mer enn omtrent 50%, så et fint meldingsforløp. Gi nord spar åtte, og kontraken er plutselig godt bedre (tåler flere 4-2 sitser). De parene som ikke spiller hopp til 4NT i slike posisjoner som invitt, er tvunget til å gjette. Kanskje skulle syd undersøkt om makker har fire ruter, fordi 6ru kunne godt vært den eneste vinnbare slemmen.

2: FIN MAJORSLEM AV HOFTANISKA - SÆLENDSMINDE



3hj viser bedre kort enn 4hj, og 4kl over 3sp er jeg ikke sikker på. Noen spiller at 3NT i slike posisjoner viser en seriøs sleminvitt i hjerter, mens 4kl bare en cuebid og forteller ingenting om ekstra tillegg, kun kløverkontroll. Ruteren kunne vært skummel for Hoffa, men han kunne nesten ikke legge seg under 6hj nå. En nesten 100% slem som ikke ble meldt ved det andre bordet.

3: DETTE LIKTE JEG OGSÅ



Fra Thor Erik sin side i øst kunne det stå masse i dette spillet, men motparten har tatt fra all plass til å undersøke. Da legger han seg forsiktig i det han vet er en spillbar utgang. Det kan se ut som 6ru står på det andre bordet, men Tor Eivind Grunde spilte ut spar til stjeling i bordet. Så hjerter til kongen og kløver mot bordet. Opp på esset og mer spar. Bordet måtte stjele med esset og nå ga ruter 9(!) beita. Fint motspill og litt heldig norsk sving.

Legg merke til at Hoftaniska i øst ikke dobler negativt over 1sp for å vise hjerteren, men melder naturlig av sin lengste farge. En god vurdering, synes jeg, fordi 7-4 hender skal veldig ofte ikke spille på 4-4, men med syvkortfargen som trumf. (ikke denne gangen) Han hadde nok håpet å få komme tilbake for å finne evt. hjertertilpass, med den gang ei. 6hj kan vinnes greit med spar ut til stjeling. Hjerter til kongen, spar til stjeling, hjerteress, hjem på ruterkongen og ut med trumfen. Kløveresset er alt motparten får. Med f.eks ruter ut, kan kløveren også godspilles.

4: LITT GJETTVERK

Noen gangen er det nesten umuulig å finne ut hva som står. Da kan det være like greit å hoppe ut slik Kristoffer Hegge gjorde. Kanskje mangles EK i kløver, men det kan være at kontrakten står uten den fargen ut. Da er det ikke noe vits i å sladre, fordi 5kl kan jo også være beit hvis 6 ikke står. Trumfen kan være for dårlig, men 7ru kan også være å slenge i veggen. Grei sats fra Snåsa og innertier når kløverkongen ga det tolvte stikkek med esset foran.



5: DETTE ER DET MEST INTERESSANTE SPILLET

synes jeg. 3ru viser singelton, og resten er naturlig med sleminvitt i kløver og to majorcuebid.



Dette meldingsforløpet ser profft ut, men i mine øyne er det skrekkelig. Hva er vitsen med å hoppe til 3ru for å vise kortfarge når makker melder 3NT med Exxx? Gi øst f.eks Exx,EKx,x,Dxxxxx og han vil normalt passe 3NT. Det er beit så det suser i 3NT med ruteren 5-3 og kløverinntak på langhånda. 6k ler en god kontrakt som står på å ikke få to kløvertapere. 5kl er en mye bedre endestasjon enn 3NT i alle fall, og dit bør det være mulig å komme etter 1NT - 3ru. Gi makker f.eks Knxx,KKnx,x,KDKnxxx, så passer han også 3NT. Kabalbeit, mens 5kl er nedlegg. Gi vest denne hånda: KDx,KDKn,Exxx,Knxx og meldingsforløpet går akkurat likedan fram til 4sp. Da mangler vi EK i trumf i 6kl! I praksis har dette meldingsforløpet i mine øyne gått 1NT - 6kl.

Her må det arbeides med å differensiere. En jobb å ta tak i Christian Vennerød!!

Jeg synes altså at Thor Erik melder steintøft, nesten grisete. 4kl er greit nok, men så kan ikke makker gå på med Blackwood over 4hj. 4sp er "Last train" og viser normalt sparkontroll, men ikke nok kort til å spørre etter ess. Da må da 5kl holde i masse? 6kl står med kongen singel i syd, men her mangla det rett og slett en honnør.


Masse bra, men i det siste spillet er det mye å hente for alle par i landslagsdiskusjonen. (oss andre også). Joda, jeg er den første til å innrømme at å analysere store spill når en ser alle kortene, er litt urettferdig. Ved bordet må en noen ganger bare dra en kanin opp av hatten, men som jeg sa lenger opp i artikkelen handler bridge om å gjøre ting som betaler seg i sum over tid. Da er det gode vurderinger, godt system og god kommunikasjon som gjelder. Noen ganger må en bare gjette, men mitt inntrykk er at norske toppspillere gambler for ofte. Vet en ikke hva som er rett, er jeg rimelig sikker på at en safe aksjon er det som lønner seg i lengden.

Av Christian Vennerød


Hei Snorre

Vi reiste til Færøyene for å kjempe om seieren, men for å si det med litt galgenhumor, kom vi et stykke unna målet. Det er klart at ingen av våre spillere tok ut det som bor i dem. Det fins ingen direkte ytre årsak til dette.

Nils og Terje spilte flest kamper og var utpekt som et slags ankerpar. Det var først i siste kampen mot Finland, som kom langsjakk, at de leverte en kjempekamp. Pil og Jan Tore skaffet flest poeng på butleren av våre par, enda Jan Tore var plaget med en ørebetennelse. Allan og Terje fikk det ikke til, men møtte stort sett de beste parene fra de andre landene. Likevel må vi jo egentlig slå hvilket som helst par i denne sammenhengen hvis vi vil gjøre det godt i EM.

Den store overraskelsen var Færøyene som ble nr 2.

Dette vakte stor oppsikt og en enorm glede for arrangørlandet, som tidligere har hatt nærmest monopol på sisteplassen. Såvidt jeg forstod, har de kun én gang oppnådd bedre, og da ble de nr 5. Færøyene har bare 50 000 innbyggere.

Åpningen av turneringen ble foretatt av kulturministeren, slik at arrangementet fikk en stor nasjonal plass på Færøyene. Sånn sett har Færøyenes bridgeforbund virkelig lyktes i å nå sine politikere. Kulturministeren holdt en bra tale, så godt som uten politiske floskler.

Men det mest interessante er altså nivåhevingen av Færøyenes lag.

Jacob Røn fra Danmark hadde trent færøyspillerne, først og fremst flere ganger i uken på BBO.  Spillerne bor ikke i samme byer, så makkerparene kommuniserer primært elektronisk.  Siden dette er spillere vi tradisjonelt har slått lett, og de fortsatt ikke hadde like velutviklede system som de norske parene, og heller ikke briljerte ved bordet på andre måter, er det naturlig å trekke noen konklusjoner vi kan lære av: 

• 1.    Hyppig trening er viktig.
• 2.    Diskusjon og refleksjon etter treningen øker lærdommen, og skaper et godt miljø blant spillerne
• 3.    BBO er bedre egnet til trening enn kritikerne hevder
• 4.    Effekten av BBO-treningen vises i internasjonale matcher

Færøyenes åpentlag har trent sammen med det danske damelaget (Røn er ansvarlig for begge).  Blanding av kjønnene ser ut til å fungere svært bra. Kanskje NBF kan ansette GEO til å ta opp igjen den treningen han blant annet gjorde for Pil og Jan Tore på BBO i fjor, men denne gang for alle som er interessert i et fast opplegg?

 
mvh Christian