Hvis du leser litt lenger nede, så ser du at jeg ikke var helt fornøyd med Ingvald sitt svar på spilleprøven. "Hjem og skam deg..", sier jeg når han ikke fikk med seg det viktigste poenget i oppgaven. Han svarer med følgende:

"Det var to ting jeg burde beskyttet meg mot da jeg sendte inn mitt forslag. Det ene var sparen 4-1, det andre var den giftige kjeften din, redaktør!!"



Den meldinga fortjener å få stå imotsagt.

Du skal spille 6hj i syd etter å ha åpnet med en sterk 2NT og makker har overført. Vest spiller ut spar til ditt ess og du spiller hjerter til damen som taper til kongen. Øst skifter til ruter som du slipper. Vest har kongen og en beit. Ikke akkurat flaks fordi slemmen er over 60% god. Hjerterkongen dobbel i kapp eller ruter kongen hos øst. 

Så ser du på overskriften der jeg mener at det var to dårlige prestasjoner i spillet. Hva mener jeg med det?

Sett deg først i øst sitt sete. Du har fått et stikk og vet at syd har ruteresset, men har ingen anelse om hva han har under esset. Har du noen gang i livet skiftet fra ruterkongen i denne posisjonen? Har makker knekten og spillefører f.eks Ex eller E109 har du gjort tidenes påtråkk.

Så flytter du deg til syd og tenker likedan. Når øst aldri vrir fra kongen, kan det da ikke være rett å ta finessen? Kongen singel er bare 3% sannsynlig, men 3% er vel bedre enn null?



Så flytter du deg tilbake til øst. Du spiller ikke ruter fra 9873!. Har makker ruterkongen, vil han få for den uansett..

Jeg spilte med Roald "luringen" Mæsel. Han fortsatte med spar og en beit å notere.

Psykologi er en viktig del av bridgen. Å spille på beste sjanse er vinnende i det lange løp, men de gangen du vet at beste spilleplan er tapende spilleplan, finner du den nest beste og håper det er bra nok..